I godt selskap flyr tiden sies det, og sannelig gjør det ikke det også?

Jeg gikk jo rett fra skolebenken til jobben, og det var jo ikke det verste. Fikk jo to ukers ferie som plaster på såret (selvagt måtte den begynne 22. juli.. Har ikke hørt noe annet siden, og syns mediene kan spare seg) hvor jeg øvelseskjørte til besteforeldrene mine på østlandet. Vi kom jo selvsagt midt oppi evakueringen av Utøya, noe som satte en kraftig demper på feriestemningen vår. Det ble jo ikke bedre i og med at vi levde i et vakuum de første dagene etter tragedien og bare hørte på radioen mens vi så på letemannskapene.

Jeg har nå fått lappen (16. sep) så selvsagt måtte clutchen på bilen min ryke til! Heldigvis skjedde dette hos pappa, så bilen står der så vi skrur på i helgene når vi har tid. Jeg kjenner at det skal bli godt å få den på veien igjen! Men er litt skeptisk til hvor lenge det varer, for det er noe annet som ikke stemmer heller, men vi får se hva som skjer. Clutchen må skiftes uansett i første omgang.
Måtte selvsagt ta turen opp til Malin for å vise foreldrene at jeg hadde fått lappen, selv om de i følge Malin tok det som en selvfølge.. Bilen i bakgrunnen er pappas, for han ville ta turen han også. Fine bilen min!

Sånn så det forresten ut nede på en kai dagen jeg hadde oppkjøring! Det syns ikke så godt, men det lå tåkedis over vannet og soloppgangen var nydelig! Var egentlig skummelt på oppkjøringen min, for vi havnet midt i en tåkebanke, og unger var på vei til skole og hei hvor det går! at jeg ikke kvelte motoren når jeg kjørte er et under, for tørte nesten ikke gi gass en gang...!

Må innrømme at jeg savner kjøretimene (spesielt langkjøringen/sikkerhetskurs på vei) med kjørelæreren, for koseligere kar skal en gaggu leite lenge etter!

og jeg har ikke skrevet om det!

Det har vel egentlig for det meste vært fordi jeg ikke har tenkt over å skrive det ned

Her for eksempel.. Bilen min som jeg kjøpte onsdagen! Det var egentlig ikke i tankene mine å kjøpe den etter en lengre diskusjon med mamma og Bent mandagen når jeg ringte til den tidligere eieren for å forhøre meg litt. Onsdagen ringte han meg opp igjen og ga meg et tilbud som fikk meg til å ringe til mamma og Bent i all hast før jeg ringte selgeren igjen og sa at vi tok turen for å se på bilen etter jobb. Når vi så på bilen fant vi bare noe småplukk som kan forbedres under veis etter som jeg får penger. Nesten ikke rust i det heletatt på bilen og den er veldig god å kjøre syns jeg. Eneste ulempen er at Audi er laget for personer med ekstremt lange bein, så om jeg skal rekke pedalene helt idealt, må jeg sitte innunder rattet så og si.. Det er helt klart en overdrivelse (ellers hadde jeg ikke kjørt bilen) men føles nesten sånn med det samme jeg setter meg inn i bilen. Vi bestemte oss i allefall for å kjøpe den der og da, slik at nå har mamma egen bil til jobb frem til jeg får lappen, og jeg har bil jeg kan øvelseskjøre med! Pene bilen min!

Jeg er jo ikke bare lærling på papiret lenger, nå har jeg begynt, og jeg syns denne første uken har gått ekstremt fort! Jeg satt hos en venninne en liten stund i går, og måtte si som sant var at jeg følte jeg skulle på jobb i dag. Jeg klarte selvsagt å miste mobilen min i stolen hennes i går (har fått den tilbake nå altså!) og håpte at hun ikke våknet av alarmen siden jeg ikke har skrudd den av. Men så håpte jeg samtidig at hun ville våkne av den slik at jeg kunne få den før hun reiste til Tyskland i to uker! Er jo egentlig ganske greit å ha en alarm jeg våkner av...

Forrige helg var jeg med Malin og Ariane, noe som var utrolig morsomt, og veldig lenge siden. Vi tre har ikke vært sammen på et par år nå, så det var utrolig koselig etter gammelt! Definitivt noe som må gjentas når det blir tid.. Tror egentlig Malin ble litt irritert på Ariane og meg fordi vi hadde det litt vel morsomt innimellom (På malins bekostning vel å merke), men det var bare til å se på henne med dådyrøyne lenge nok og beklage seg, så gikk det så bra så! haha! Det gikk faktisk så langt at jeg ble truet med å måtte sove i kjelleren på et punkt!

(haha, jeg måtte bare!)

Jeg har vært mye frem og tilbake når det gjelder ønsket om tatovering, og i det siste har dette ønsket blitt større og større. En stor del av grunnen er vel egentlig det at jeg har funnet ut hvordan den skal se ut, og jeg kunne vel egentlig ikke hatt et mer tydelig bilde for meg.  Jeg må bare vente til jeg har tid, samt at jeg bør få en person som er flink til å tegne, til å skisse den opp.

Jeg har sett på LA Ink til tider når det står på nede i stuen og har sett mye rart av tatoveringer som folk vil ha. Mange har sin egen grunn til hvorfor de vil ha tatoveringen, mens andre tar bare fordi de har lyst på og for å se kulere ut. Når jeg en gang finner ut at jeg vil ha tatoveringen, vet jeg at jeg har en god grunn for å ha den der. Grunnen er såpass kompleks at det ville vært utrolig vanskelig å beskrive hva den ville betydd for meg.

Det jeg derimot kan si, er at tatoveringen min skal være et kors, med store fjærvinger foldet rundt det. Vingene blir igjen holdt sammen ved hjelp av kjettinger. Det skal ikke være en farget tatovering, og jeg tror jeg vil ha den på underarmen, slik at jeg kan se den. Jeg er ikke helt sikker på plasseringen enda, men det kommer med tiden. Jeg har god tid!

Omrisset er ganske likt slik jeg vil ha mitt, men jeg vil ikke ha kun omrisset. bildet er tatt fra http://www.tattoo.com/

Men da tar jeg kvelden! Kan heller komme med en oppdatering ved en senere anledning.

Da er jeg lærling på papiret også, så da er det i boks! Nå er det bare til å glede seg til skolen er ferdig, hvilket ikke er så lenge til faktisk. Litt ironisk er at i fjor snakket jeg ustoppelig om hvordan jeg skulle feste såpass mye i år som svartruss at jeg kom til å gå som de stakkarene helt bakest i russetoget (det vil si, ikke helt våken med en fylleangst og syke som sikkert ikke ligner grisen) og gledet meg så og si som en unge.
Så sitter jeg her i år da, uten å være svartruss og tar livet ganske med ro med musikk, blogg (duh!) og et glass vin etter hvert om jeg gidder å finne den frem.

Jeg snakket med en venninne om dette når vi gikk på tur for ca en uke siden, og når turen var over må jeg helt ærlig innrømme at jeg ikke var langt fra å registrere meg på russ.no for å bestille russekort bare på gøy for å ha gjort det!

Noe i denne duren (litt bedre bearbeidet vel å merke) ville russekortet mitt sett ut som vil jeg tro. Teksten på russekortet er i allefall helt sikkert at skulle vært der!

Det med at jeg ikke skal gå i russetog i år, skal jeg ta igjen for til neste år ved at jeg skal stå parat med kamera og le meg skakk av mine kjære venner fra ungdomsskolen som da står som russ, så får vi nå se om de klarer å holde seg oppreist når toget går av stabelen!

Det er litt rart å tenke på at jeg er ferdig med skole om kort tid. Selvsagt vil jeg måtte lese og gjøre skolearbeid i og med at jeg er lærling, men jeg slipper å troppe opp på skolen hver dag, og jeg slipper å tenke på prøver og eksamener (før fagrpøven vel å merke) men på samme tid er jeg ikke helt klar over det likevel. Det er litt vanskelig å forklare, men det er akkurat som om jeg vet innerst inne at jeg er ferdig, men på samme tid tenker jeg at "jeg begynner igjen til høsten uansett".

Problemet er at jeg gjør ikke det! Ikke at det er noe problem i det hele tatt. Jeg slipper å høre på trøtte stemmer som leksjonerer om det samme om og om igjen (i deres tilfelle) og det å sitte rett opp og ned uten å kunne gjøre stort utav seg,  noe som resulterer i at en sovner hele tiden.. Misforstå meg rett, det er lærerikt stoff læreren prater om, men jeg er ikke særlig flink til å holde meg våken når jeg holder en stilling for lenge uten mer variasjon i tingene rundt meg. Det var verst i fjor i fordypningen. Da duppet jeg store deler av tiden hvor læreren snakket selv om temaet var aldri så spennendes, og var lys våken igjen når det var snakk om å gjøre oppgaver.

Så sånnsett tror jeg kanskje at lærlingordningen blir bedre enn skoleordningen, men det vet vi ikke før vi kommer så langt. Nå tenkte jeg at jeg skulle sette meg til å lese i en bok jeg lånte på biblioteket i dag når jeg satt bibliotekvakt. Så vi snakkes!

God 17. mai til alle!

Østlandet er et populært reisemål i år merker jeg, for jaggu er jeg ikke her igjen!

Jeg tok ikke med kameraet denne gangen, noe jeg syns er litt dumt, men det bærer vi med. Det er ikke så veldig mye som er annerledes her. Det eneste må vel egentlig være hytta mamma og Bent holder på å rydde i slik at vi har et eget krypinn til sommeren i stedet for å måtte trenge oss på bestemor og bestefar hele tiden.

Hytten er egentlig utrolig koselig, men i og med at det ikke har vært folk der oppe på en god stund, er det mye som må gjøres. Alt skal vurderes, kastes, beholdes eller legges vekk. Og så skal det ikke minst vaskes!

I går øvelseskjørte jeg med onkel, noe som stortsett gikk ganske bra. Jeg skal ikke legge skjul på at det var et par ganger han trampet i gulvet etter bremsepedalen eller bemerket at jeg var litt for nær veikanten, men med tanke på at jeg bare har hatt tre kjøretimer tidligere syns jeg at jeg har klart meg ganske bra så langt!

Men nå tenkte jeg at jeg skulle sette meg til å lese litt om jeg ikke går opp i hytten. Er ikke helt sikker på hvilke av de jeg velger enda, men det finner vi fort utav!

Jepp, jeg skal altså da jobbe som lærling på Toyota etter skoleslutt, og jeg gleder meg!

Jeg skulle egentlig begynne å ringe rundt fredagen siden det da var gått en måned siden jeg sendte ut søknadene. Så mens jeg sto og vurderte hvem jeg skulle ringe først mens jeg hjalp mamma med å legge på plass noen klær, da jeg fikk en telefon fra Toyota med spørsmål om jeg ville komme på et intervju mandagen (Altså i går).
Jeg sa at det ville jeg, og troppet opp i går på morgenen (Var skikkelig badass og skulket og greier... Hadde vel og merke sagt ifra til kontaktlærer, og fikk lapp med bekreftelse på møtet. Kanskje ikke badass likevel?)  og pratet litt og fikk en liten omvisning før han spurte om han kunne ringe tilbake senere på dagen.
Det fant jeg ut at måtte gå helt greit, og gikk dermed hele skoledagen til endes og ventet på telefon og turte ikke gå fra telefonen min noen steder.

Da jeg var ferdig på skolen og var på vei mot bussen tenkte jeg at jeg for sikkerhetsskyld kanskje burde tenke på å kontakte de andre verkstedene, men jeg kom aldri så langt. For mens jeg leitet etter det første nummeret i telefonlisten, ringte Toyota og sa at jeg hadde fått plass om jeg hadde lyst. Jeg svarte ja på flekken, og kom til enighet om at jeg skal begynne 27. juni.

Eneste ulempen med dette (som jeg selvsagt kun så i ettertid) er at jeg må kanskje be om fri litt her og der i henhold til at jeg holder på å ta lappen nå. Men dette er noe som helt sikkert ordner seg, for det å ha lappen er liksom litt sånn lettere essensielt i henhold til yrkesvalget mitt..
En bil jeg kanskje burde gå til anskaffelse av i stedet for Audi A3? Jeg kunne jo trenge litt IQ til tider..

Det er ikke det at jeg kjøpte så alt for mye på Ikea, men alt jeg hadde lyst på! Jeg er en person som liker levende lys, og måtte selvsagt havne midt i avdelingen for stearinlys og lysestaker.. Jeg syns jeg var flink som endte opp med det jeg gjorde...

Satt og slappet av og chattet med Malin da Bent kom og lurte på om jeg ville være med på Ikea. Jeg hadde en mistanke om at vi skulle spise middag der, men siden det hørtes ut som om det bare var meg og han, sa jeg ja. Håpet egentlig litt på at jeg skulle finne sakkosekk der, men det gjorde jeg selvsagt ikke.
Som jeg hadde trodd skulle vi spise middag der, noe som var en lettere mislykket affære. Så etterpå tok vi en runde rundt for å se oss rundt, da jeg kom over glass i forskjellig type fasong og størrelse, og lurte høylytt på om jeg skulle kjøpe med et rødvinsglass siden jeg har en rødvin hjemme. Bent mente at jeg da måtte ta med et hvitvinsglass slik at jeg hadde til det også. Jeg lot meg lett lede inn på den tanken, men da sa Bent så pent "men se her Audi, se den prisen. E det ikkje då bedre å kjøpe så du har til vennene dine også?" 45,- for seks glass, og jeg kjøpte seks av hver type.

Så skjønner du.. Så kom vi inn i stearinlys-avdelingen. Jeg så alt for mye jeg hadde lyst  på, men klarte å kun ta med en tolv-pakning med te-lys som dufter bær av forskjellige typer og et fat til å sitte te-lysene på. Både fatet og te-lysene kostet 29,- stk.

Ble ikke særlig dyrt, men vet ikke helt om jeg vil vite hva det hadde kommet på om jeg hadde hatt handlekurv..

Men da bør jeg kanskje tenke på å begynne å øve til prøven jeg skal ha i morgen? En sånn aldri så liten ide bare...

Natt til i går drømte jeg at vi var i et stort hus ved sjøen. Det var varmt og vi var nettopp blitt sammen, og hadde allerede funnet ut at vi skulle gifte oss. Vi var lykkelige, fløy (bokstavelig talt) rundt huset og over vannet (mens vi sang "Looking Through Your Eyes") delvis for å slippe unna moren hans som var imot forholdet vårt. Når vi trodde skysten var klar, fløy vi inn i stuen hvor det sto en ferrari. Min kjære tilkommende sa at jeg måtte ta på den, for jeg kom aldri til å kunne gjøre dette igjen da det var faren sin. Greit nok, jeg tok på bilen, før vi satte oss til ro i sofaen. Rettere sagt: jeg i sofaen og han på gulvet lent inntil meg. Jeg stryker ham over de grå krøllene, før jeg brått slenger begge to ned da jeg ser min fars tante mens jeg sier "Shit, dett er tante!". Da jeg anser kysten for å være klar reiser vi oss opp igjen. Ikke før jeg oppdaget hvem min tilkommende er hører jeg et "hello." og ser opp mot en hems hvor moren hans befinner seg.

Så våknet jeg.

Jeg lå en stund og tenkte over drømmen, og kom til den konklusjonen at det har gått alt for mye i Top Gear og den sangen som jeg nevnte. Er litt vanskelig å kunne få sagt hvem det var jeg skulle gifte meg med, for det er både komisk og valget er bare helt absurd, men det har jo egentlig sin forklaring etter hvert som jeg tenkte over saken...

I drømmen var min kjære tilkommende ingen ringere enn
mhm, ingen ringere enn Top Gears egen Jeremy Clarkson...
Hvorfor ikke

Richard Hammond?

Grunnen har seg nok slik at for noen par dager siden sto jeg med noen fra klassen min, da kjæresten til en snakket om å gifte seg med en rik, gammel mann, drepe alle relasjoner og ta alle pengene for seg selv. Derav grunnen til hvorfor det var Clarkson jeg skulle gifte meg med vil jeg tro.
Sangvalget må være fordi jeg hørte på den (LeAnn Rimes versjon vel å merke) hele turen hjem fra Oslo, mens grunnen til at min fars tante var med i drømmen må være fordi jeg var hos pappa i helgen.
Men det jeg har enda til gode å finne ut av, er hvorfor vi fløy... Den nærmeste forklaringen må vel være at togturen var jævlig og at jeg hadde mer lyst til å ta fly hjem akkurat da? Jeg er ikke sikker...

Men det var det.. Tenkte jeg skulle lakke neglene mine, men tror egentlig jeg bare kommer til å gå og legge meg når jeg ser hva klokken har blitt.. Jeg har vært flink å ryddet rommet delvis i stedet for å lese til prøve, så nå fortjener jeg å legge meg!

I dag hadde jeg god tid før jeg skulle være på jobb, så jeg tok turen innom Åsane VGS for å hilse på lærerene jeg hadde i fjor. Jeg savner dem virkelig, så det var utrolig koselig når de ble glad for å se meg. Den tidligere norsklæreren min drog meg med inn på lærerkjøkkenet for å finne kaffe før vi satte oss ned for å prate. Kan ikke si annet enn at det var utrolig koselig. Det var så morsomt når hun oppdaget meg, for du så hele hun lyste opp før hun kjeftet på en av de andre lærerene for å ikke ha tilbudt meg kaffe før hun dro meg avgårde.

Jeg kommer definitivt til å besøke flere ganger, når jeg har bedre tid. Nå de neste ukene fremover blir nok lettere hektiske, men det er bare til å gjøre det beste ut av situasjonen.

I dag var siste torsdag på jobb for en stund fremover. Jeg er fortsatt en såkalt "ringehjelp", men that's it for now. Er egentlig ganske trist, men siden det ikke er helt kroken på døra, er det bare til å ha telefonen helst inntil øret hele tiden og vente på at de skal ringe meg. Jeg håper bare at de ringer på beleilige tidspunkt, for som jeg sa til verksmesteren, jeg kommer såfremt det er mulig.

Jeg hadde ikke mye lyst til å gå i dag, og jeg kommer til å savne å være der, for jeg likte meg utrolig godt! Det at jeg fikk tårer i øynene en skakket stund da jeg ikke hadde noe spesielt å gjøre og satt og tenkte på diverse hendelser, gjorde at jeg raskt fant ting å gjøre på.

Men nå tror jeg at jeg tar kveld. Har vært helt ødelagt denne uken etter togturen, så vi snakkes!

Reiste jo østover torsdag ettermiddag, og selv om turen var fem timer lang, føltes den ikke lenger enn bussturen fra skolen og hjem. Da vi kom frem ble vi møtt av tante og onkel som hentet oss. Fredagen gikk for det meste til å gå en liten tur i nærområdet der vi holdt til og jobbe med skolearbeid.

Lørdagen derimot, ble tilbrakt i Oslo.

Vi ble sluppet av ved Spektrum, hvor Top Gear skulle være. Dette var slik at vi skulle vite sånn cirka hvor den lå. Vi vandret først bort til operahuset og vandret opp på taket der før vi gikk opp halve Karl Johan for så å gå så og si hele Aker brygge til endes. Siden det var fantastisk vær lørdagen var det ikke mulig å få spiseplass på bryggen, så vi endte opp på en koselig liten sushi restaurant i gaten ved siden av Rådhuset.

Da vi hadde spist, gikk vi opp til slottet for å ta bilder, og snakket med en av gardistene. Egentlig skal jo ikke gardister snakke til omstreifende turister, og de skal vel egentlig ikke smile så alt for mye heller, men denne gardisten var utrolig koselig, stakkaren frøs så ille at han skalv. Han spurte oss hvor mye klokken var, og på det tidspunktet var den rundt halv fire. Du kunne formelig se han lettet en halvmeter over bakken fordi det var "bare" en halvtime igjen.

Etter å ha ønsket gardisten lykke til, gikk vi ned hele Karl Johan før vi slappet litt av ved Oslo S, hvor jeg traff på en kollega av mamma og Bent. Traff på han igjen seinere når vi sto utenfor inngangen og ventet, men hans gruppe sto ved feil inngang. Aner ikke hvor de måtte gå, men har en viss følelse av at det var et lite stykke.

Showet (som forøvrig varte i 90 min) var utrolig bra! Mange stilige biler og sprø påfunn. Var virkelig verdt det hele! Selv om det var forbud mot å ta bilder og videoer av showet, gjorde jeg som mange andre: tok både bilder og videoer. Ble mest videoer da det var bedre å se noe enn når en tok bilder. OBS!! Dette er ikke noe jeg kommer til å legge ut noen steder. De bildene og opptakene er kun for privat visning, og kommer ikke til å gi bildene ut til andre heller.

Eneste ulempen ved hele turen var i natt, da det ble veldig lite søvn på grunn av for harde seter og mye forsinkelser da signalnettet lå nede. Først i halvannen time på Myrdal før det var full stopp på Voss hvor vi måtte ta buss resten av veien.

I ettertid kunne jeg lese om ras som var gått i tolv-tiden mellom Voss og Bergen, bare noen timer etter oss! Det er litt skummelt å tenke på at det kunne vært bussen vår som ble truffet og ikke personbilen. Heldigvis ble ingen fysisk skadet utifra hva jeg skjønte utav artikkelen!
Men som om ikke det var nok, måtte jeg selvsagt være med i en nesten-ulykke senere på dagen. Ikke at det hadde gått utover meg, men bussen jeg var på, moste fronten og knuste frontruten på en annen buss i det bussen skulle kjøre ut fra holdeplassen. Skikkelig koselig...

Meg utenfor Oslo Spektrum før Top Gear!

Bussen som ble most tidligere i dag.

Men da takker jeg for meg, og ser frem til en deilig natts søvn! Skal ikke stå opp før jeg absolutt må...

Nå er tiden endelig inne for å ta turen bort til Oslo for å se på Top Gear! Jeg gleder meg som en liten unge!

Jeg og en av mine bestevenner reiser i dag med fire-toget, hopper av i Hønefoss hvor tante kommer og henter oss. Så skal vi være hos tante og onkel frem til søndag kveld, fordi natt til mandag reiser vi hjem med nattoget hjem igjen.

En stor ulempe (og da mener jeg stor) er at jeg må rett på skole og ha prøve i bilelektro før jeg skal tilbringe siste rest av dagen i elevrådsmøte. Det blir kjempestas! Kommer til å leve på kaffe på mandag, har jeg funnet ut. Men det blir helt sikkert verdt det!

Når vi er der borte, skal jeg dra med meg bestekompisen min nesten over alt i nærområdet hvor tante og onkel (og bestemor og bestefar. Bestefar skal forøvrig ta samme tog som oss i dag, så det blir helt sikkert koselig!)

Så da er det vel til å begynne å pakke, da.. Jeg sverger det er det mest kjedelige ved hele opplegget... I allefall når en skal pakke for å reise hjemover. Da vet man jo hva man har pakket i forveien, så en kan liksom ikke finne ut at "Den vil jeg ikke ha med likevel" eller "Kanskje jeg skal pakke litt mindre?". Når man pakker for å reise hjem klarer man ikke pakke like bra som når en pakket for å reise bort, slik at man sliter med å få plass, og man stresser for å få med seg alt. Hva skjer da? Joda, da glemmer du en hel haug med ting du burde hatt med deg. Ikke at det er særlig farlig nå, men tenk på de som har bodd på hotell og litt sånt? De kommer til å slite litt mer vil jeg tørre å påstå..

Men nå må jeg få fingeren ut her... frokosten er konsumert og jeg skriver bare for å hale ut tiden.. Jeg må pakke før jeg hopper i dusjen før jeg må ut døra og på skolen. Jeg er veldig glad for at kontaktlæreren sa vi begynte til fjerde time i dag! Ellers hadde jeg stresset (ikke egentlig) i går og da hadde sjansene vært større for at jeg glemte ting. Og så kunne jeg bare ha glemt å sove så lenge som jeg gjorde...
Var oppe først for en halvtime siden, og om vi da hadde begynt til vanlig tid, hadde jeg slitt litt...

Så nå avslutter jeg før jeg fortsetter ut i det uendelige, jeg sverger... Jeg klarer å vri samtalene fra en ting til den andre i løpet av kort tid. Det forundrer meg faktisk til tider hvor flink jeg er til akkurat det.

Der ser du.. Ha en fin dag og god helg!

Ja, da var det vel på tide med en aldri så liten oppdatering.. Fredag for snart to uker siden var det jentekveld hos Malin hvor jeg, Malin og Sarah skulle være våken hele natten og se på skrekkfilmer. Det begynte ganske greit, men etter hvert ble jeg så trøtt at i stedet for å bli skremt av filmene  (jeg er ikke særlig glad i skrekkfilmer sånn egentlig... Et klart eksempel: Første gang jeg så The Grudge, skrek jeg tre fjerdedeler av filmen! Det kan Malin og broren hennes skrive under på...) sovnet jeg gjentatte ganger. Men PCen ble ikke skrudd av før i fem-seks tiden på morgenen.

Siden jeg skulle på byn lørdagen, skulle jeg reise i ett-tiden. Det var greit nok det, men nedover bakken fra huset til Malin klarte jeg å gå på tryne ikke mindre enn fire ganger, hvorav den siste gangen måtte det selvsagt være det dårlige kneet mitt som fikk gjennomgå. Jeg hadde vært "flink" og landet i snøen de andre gangene, men måtte selvfølgelig treffe asfalten med det dårlige kneet. Jeg fikk så ufattellig vondt at jeg begynte å gråte momentant og måtte bare komme meg opp og bort. Slo vekk Malin gjorde jeg også uten å tenke meg om, noe jeg angret på etterpå når jeg fikk summet meg... Så vi endte opp med at Malin og Sarah så og si bærte meg ned resten av veien. Ikke at det gjorde noe, for beina sklei bortunder meg opptil flere ganger på turen ned..

Da jeg kom hjem tenkte jeg at jeg skulle ta en kikk på kneet for å se hvordan det sto til siden det aldri sluttet å svi. Joda, hadde en kul på størrelse med et egg, så ringte til mamma og sa ifra hva som hadde skjedd med grei tilbakemelding om at jeg gikk ingensteds før hun hadde fått sett på det. Men det var ikke så ille som det så ut, for så lenge jeg holdt kneet i bevegelse gjorde det ikke så veldig vondt. Så med friskt mot stakk jeg til byn og koste meg store deler av kvelden. Det vil si helt til vi gikk halve byen til endes og jeg til slutt hadde så vondt i beina at en skulle tro jeg hadde fått noe stort mellom dem i stedet for..

Fredagen forrige uke var jeg til lege for å få vite resultatene av MR-undersøkelsen jeg var til i vinterferien. Det var ingenting galt fysisk sett.. Men jeg fikk diagnosen patellofemoralt smertesyndrom, (eller innbildt smerte som mamma liker å kalle det...) en ganske vanlig idrettsskade. Jeg har altså da gått på trynet en gang for mye når jeg var mindre. Jeg fikk egentlig ganske motsigende beskjeder... Jeg fikk beskjed om å avbelaste kneet, samtidig som jeg fikk beskjed om å gå turer. Det samme gjaldt beinhinnebetennelsen min forøvrig. Jeg skal også til fysioterapi for å få veiledning til hvordan jeg kan behandle kneet siden dette visstnok var noe som ville gå over av seg selv i de fleste tilfeller.
Hele legebesøket var egentlig litt morsomt. Legen var utrolig koselig, og måtte bare le av meg når jeg fortalte hva som hadde skjedd helgen før da hun spurte om kneet hadde gjort mer vondt i det siste. Det hadde jo det, men det var jo fordi jeg (Kaptein Snublefot) hadde gått på snørra for nesten ei uke tilbake...

Så kan vi hoppe frem til i går. Det var fantastiske 6,8 grader ute i gårkveld, så jeg tok legens motsigende råd og tok en god tur ute i regnværet med Bullet for My Valentine på ørene. Det var utrolig digg! Kom hjem klissvåt, og det gjorde meg ingen verdens ting. Hoppet rett i dusjen før jeg satte meg til å se film for så å legge meg.

Dette var da turen jeg tok (merket med blått). Helt kurrant!

Men dette er definitivt en tur jeg gleder meg til! Men da bør det ikke regne akkurat... Tok denne turen litt på måfå her i fjor, og fant ut at det ikke var noen ille tur i det store og det hele. Denne skal gjentas!

Men da tar jeg kvelden vil jeg tro.. Tenkte jeg skulle få øvd til prøven vi skal ha på mandag i bilelektro, men det får bli i morgen..

De aller fleste har hørt denne sangen da den er brukt i en VG-reklame i år. Jeg har lenge undret på hva sangen heter, og fant endelig omsider svaret (takk til YouTube for det!)

Dette er en sang som er ekstremt oppmuntrende. Jeg merker det mens jeg hører på den nå at jeg flirer fra øre til øre mens jeg nikker i takt til rytmen med hodet. Skikkelig glad-musikk! Det er sånt jeg liker.

Jeg har nå fått levert alle lærlingsøknadene mine og håper på positiv tilbakemelding fra i allefall èn av dem, men har egentlig ikke store forventningene. Det kanskje litt dumt å si det slik, men det er bedre å ikke ha alt for høye forhåpninger, for da blir fallet så mye høyere. I stedet for å da falle ned trappen fra øverste trappetrinn, kan en da enten trippe ned de få stegene nederst og heller prøve på nytt igjen ved en senere anledning. Det er i allefall slik jeg ser på det.

Men nå skal jeg pakke sammen og tusle til sengs straks.

Har vært på MR-røntgen i dag med kneet mitt, og det var en merkelig affære...

Jeg har aldri tatt MR tidligere, så dette var min første gang, noe som syntes.. Ble sendt nesten helt inn i trommelen og alt var såre vell. Fikk utlevert hørselsvern og denne såkalte "ballongen" og la meg godt til rette for å ligge minst mulig ubehagelig (noe som kunne føre til at jeg bevegde på meg under selve røntgen-tagningen). Men så fort maskinen begynte å dure (jeg var forberedt på noen ulyder og sånt) holdt jeg på å krepere... Jeg syns de lydene var hysterisk morsome, uten helt å skjønne hvorfor siden dette ikke var noen spesielle lyder i og for seg. Det er litt vanskelig å forklare lydene til en person som aldri har tatt MR tidligere, så dere får bare tro på meg når jeg sier at det er ikke noe spesielt ved de lydene over hodet, bare at de bråker noe sinnsykt i begynnelsen frem til du blir vant til dem. Ikke at de går over til å bli bakgrunnsstøy, men de kommer kontinuerlig for ca fem minutter, og da blir du vant med situasjonen.

Det som er "farlig" (det er jo ingenting farlig i det, det blir bare jævlig dyrt i lengden) med det hele, er at om du lukker øynene og slapper helt av, står du i fare for å sovne, og hvis du da er av de som har en tendens til å bevege seg i søvne, sliter du... Jeg merket på slutten at fingre og tær (heldigvis ikke på den foten som jeg skulle ta røntgen av) begynte å bevege seg i takt med musikken (som jeg så vidt hørte innimellom all støyen) og fant ut at da var det på tide å åpne øynene for å få kontroll over muskler og ledd før det ødelagte for røntgenbildene. For hadde hun måtte tatt nye bilder, hadde tusenlappene flydd..

Så nå slapper jeg av og hører på musikk hjemme, og vurderer om jeg skal bestille ny time til fastlege allerede i morgen, eller om jeg skal vente et par dager.. Jeg får ikke gjort noe mer hos legen før om to uker uansett, men slik at jeg har avtalt time hos legen klar. Vi får se det an.

Nå skal jeg se en episode av Shameless før jeg legger meg, så vi snakkes!

Og jeg er sliten og fornøyd med mine sosiale prestasjoner. Jeg er egentlig ikke av de mest sosiale personene og mistrives egentlig i større kretser. Jeg må til slutt bare trekke meg bort for en liten stund og bare være for meg selv, ellers kollapser jeg. Men det betyr ikke at det ikke har vært koselig, for det har det! Jeg har hatt det utrolig morsomt og har ingenting imot å gjøre igjen en annen gang.

For tiden sitter jeg og funderer på hvor jeg skal søke lærlingplass, og evt hvor jeg skal jobbe hvis jeg ikke får plass. Eller... jeg har ikke begynt med jobb-mulighetene mine enda (som har økt betraktelig etter jeg ble atten) men det kommer vel en tid snart hvor jeg må vurdere mulighetene. Jeg må først få ut alle søknadene mine. Skal begynne i morgen (rettere sagt seinere i dag..) med å sende rundt. Jeg skal også endelig få fikset bankkort (ja, jeg har enda til gode å gå til anskaffelse av bankkort, men det har vært mer convenient, som det norske folk sier, å la være å få det før jeg har fylt atten. Etter at jeg fylte atten har det bare ikke passet seg helt med min timeplan...) Så det må gjøres i morgen også. Eller.. det må ikke gjøres, men det er lurest om jeg vil ha det i boks så fort som mulig.

Men da tutler jeg til seng siden det blir tidlig opp i morgen..

Jeg har rundet atten, mamma har rundet førti (i dag faktisk, så gratulerer til deg, mamma!) og jeg føler meg ikke noe eldre sånn egentlig (ser forresten at bloggen har stoppet alderen min på søtten, so that proves I'm right, right?). Det eneste er spenningen i å være klar over at jeg nå kan kjøpe så og si hva som helst. Det er jo selvsagt ikke sant, for da må jeg vente til jeg er enogtyve(?). Men feelingen er der, så tanken er litt morsom. Så var det det med at det bare blir ved tanken.

På bursdagen min gikk det litt fort i svingene på slutten, og endte opp med å ødelegge noe av pynten til mamma før jeg fant ut at det var på tide å legge seg. Våknet opp med hodepine som jeg holdt i sjakk ved å ligge oppå èn dyne med puten min som nakkestøtte og den andre dynen over meg mens jeg så på film(er). Da var livet herlig, helt til jeg reiste meg... Jeg er glad dette ikke er hverdagskost!

Snart er tiden m in på Møller over, og jeg må innrømme at tiden har gått utrolig fort! Det er sånn at en skulle ønske at det bare kunne fortsette sånn ut i det store intet, for nå begynner jeg å trives ganske godt der og har en ganske lett tone med de fleste der. Men ting varer ikke evig, og det er noe man må finne seg i. Life goes on, and so must we.

Jeg har fått time til MR nå, så nå får en håpe at vi kan finne ut hva som er galt med kneet mitt! Jeg håper det er noe en kan få gjort noe med, at jeg ikke må gå rundt sånn resten av livet mitt, for det ville vært gigantisk nedtur...

Men nå må jeg seriøst tenke på å legge meg, for jeg er trøtt og en smule dårlig, så jeg skal legge meg nå og håpe på at jeg klarer å komme meg opp og ut i morgen òg.

Nei, det er definitivt ikke lenge til jeg har brusdag, og enda viktigere: det er ikke lenge til jeg begynner på lappen!

Jeg gleder meg som en liten unge til endelig å begynne. Penger er fortsatt et lite problem, men det skal ikke få stanset gleden min og det faktum at jeg har så jeg klarer meg til å begynne med!

I morgen kommer Malin, som skal være her hele helgen. Det blir kos å være med henne en hel helg etter gammelt!

Men nå får jeg se til å få lagt på plass siste rest med klær før jeg legger meg. Bør ikke bli like seint som i går.. Det resulterte i at jeg sov to skoletimer i dag (vi skulle jobbe med rapport fra utplasseringen, men jeg hadde ikke med meg logg så jeg fikk gjort fint lite). Så jeg var frisk (kremt..) og opplagt når jeg kom på jobb, og jaggu har det ikke vært en effektiv arbeidsdag etter gammelt! Vanligvis sitter jeg og venter på at han ene skal få tid til å skrive ut ordrer over deler som skal legges ut på verkstedet, og det kan bli ganske lenge til tider. I dag hadde han alt klart til jeg kom så det var bare til å hive seg ut i arbeidet (som var gjort på en halvtime) før jeg da holdt på å samle sammen deler på loftet som egentlig skulle være nede på lageret.

Men da er jeg borte!

men det er bedre enn ingenting.

De fleste tar oppkjøring rundt 18 års-dagen sin, mens jeg begynner på trafikalt grunnkurs. Det har selvsagt sine økonomiske grunner, men jeg kjenner at jeg nå begynner å føle at lappen blir en realitet. Jeg må selvsagt klare å hanke inn de siste tusenlappene jeg mangler, men har god tid inntil videre, så håper at det ikke tar for lang tid.

Jeg var i posten i dag for å hente en pakke. Jeg hadde en anelse om hva det kunne være, og ble ganske glad (om ikke litt skuffet over at det ikke var en gave i henhold til bursdagen min..) over å se teoribøkene mine! Så nå blir det pugging av teoretisk bilkjøring (håper vi)!

Jeg er jo utplassert på Møller bil Minde (også kalt Audi) og der går det sakte fremover. Forrige uke ble det ikke gjort stort mer enn å observere, frem til jeg begynte å dilte etter en annen mekaniker. Så denne uken har jeg faktisk fått gjort litt, noe jeg er kjempeglad for! Går og sikler (ikke bokstavelig talt) på den ene bilen etter den andre som kommer inn på verkstedet. Særlig disse fine S4ene og litt sånt.
Og så har jeg sett en bil jeg har veldig lyst på! Det er en R8 til 1990,- Nei, den er ikke fullsize, men kan godt hende den går på bensin/diesel. Det er nemlig en radiostyrt R8. Den er stilig som F og jeg er ikke så alt for langt fra å kjøpe den. Men så er det da min lille konto som skriker etter mer penger så jeg får betalt lappen som stopper meg. Det er egentlig veldig synd, for den R8 hadde vært litt av en radiobil!

Men nå må jeg prøve å få ryddet siste rest av rommet mitt så det er gjort til helgen. Hadde sikkert fått tid i morgen, men da bør jeg konsentrere meg om lekser som jeg har forsømt nå i en uke. De bør nesten være gjort med tanke på at vi fikk fri av lærerene så og si hele dagen...

Jeg sitter da på to billetter til Top Gear Live i mars! Eneste grunnen til at jeg ikke sitter og hopper og hviner i stolen nå, er fordi jeg er alt for trøtt... Ikke at en har gjort så veldig mye ut av dagen i dag, men det er som er gjort har slitt meg ut.

I går var faktisk så fullstappet at jeg hadde nesten ikke tid til alt jeg skulle ha gjort. Deler av det var min feil, men noe kunne jeg faktisk ikke for selv! Begynte med at jeg skulle være litt med Suzi etter gammelt, men siden jeg ikke hadde så veldig stor tiltro til at hun kom seg opp av sengen til jeg var ferdig på skolen, avtalte jeg med Malin at vi skulle på kinarestaurant når hun var ferdig på skolen. Jeg tenkte at det ville passe ganske bra, men så viste det seg at hun ble tidligere ferdig enn jeg hadde beregnet, så det ble litt løping der.

Vi hadde ikke før satt oss ned på kinarestauranten før mamma ringte og sa at jeg måtte komme ut på Frekkhaug så fort vi var ferdig med å spise, for hele gjengen skulle samles der hos en tidligere nabo. Det var greit nok, det. Vi gikk og somlet litt rundt etter maten selvsagt og kjøpte litt klær og sånt før vi satte kursen mot terminalen i Åsane. Det ble litt (unødvendig siden bussen ikke kjørte før fem minutter seinere) løping fra buss til buss der i gården, og jeg må innrømme at jeg ikke var fornøyd med bussjåføren der. Er glad jeg ikke skal ta bussen ut til Frekkhaug så veldig ofte at det gjør noe...

På Frekkhaug ble det ganske seint, men jeg koste meg uansett, selv om jeg ble utrolig trøtt på slutten. Jeg hadde tross alt holdt det gående fra halv syv på morgenen. Så når vi kom hjem gikk jeg rett og la meg og sov i gode tolv timer før mamma vekket meg i ett-tiden og sa at jeg måtte stå opp. Jeg var forresten oppe i seks-tiden en gang, men jeg la meg igjen og sovnet før hodet traff puten(tror jeg).

Etter at mamma vekket meg spiste vi frokost før vi gikk til angrep på huset og så over at alt var så og si strøkent før vi begynte å ta imot gjester til det (veldig) forsinkede bursdagsbesøket til Amanda. Det var veldig stress, fordi ingen ville gjøre det samme, men det ble jo til syvende og sist til at de fant ut av noe de ville gjøre. Men en blir jo helt tussete i hodet av sånt, så er glad det bare er én gang i året.. Vel, i år blir det to ganger...

Etter at det var ferdig, slappet jeg litt av sammen med Christiane og snakket om løst og fast, noe vi ikke har gjort på lenge. Det var veldig koselig. Fikk servert en kopp kaffe, så ble litt kvikk av det (valgte jo den sterkeste de hadde). Det at jeg ble kvikket opp av kaffen gjorde at når jeg da kom hjem igjen, satte jeg meg nede i stuen med mamma og spilte kort med Arnt som hadde kommet på besøk i mellomtiden. De tre første rundene jeg var med slo jeg de ned i støvlene, men så ble det litt mer variert hvem som vant.

Nå sitter jeg nede i stuen og venter på at mamma skal komme hjem så jeg får lagt meg. Bent er på Voss med YTF, så han kommer ikke hjem før i morgen ettermiddag. Egentlig blir det seinere i dag med tanke på at klokken er over halv tre, men det får bare våge seg. Jeg har ikke sovet enda, så da blir det i morgen!

Men nå slutter jeg av før dette innlegget blir like langt som et vondt år...

haha, neida! Joda...
Jeg vil ha en sakkosekk fra FatBoy på 140x180cm! Var en sånn jeg satt på inne på biblioteket i dag, og jeg må helt ærlig innrømme det at om biblioteket hadde hatt utlånslapp på den, hadde jeg hatt den her hjemme nå! Stjelt en annens lånekort og stukket av med hele isoporsekken!

Jeg lurer bare på en bitte liten ting... Hvor går det an å få tak i en sånn? Det var en butikk ved gullgruven tidligere, men den er nå borte på grunn av dette store IKEA-prosjektet (som jeg forøvring syns er totalt bortkastede penger). Mens denne butikken da var i drift, klarte jeg ikke helt å se sjarmen i denne store stoffsekken med isopor.
Tenk hvor jævlig det må være når det går hull på den, da!?
Så det ble ikke kjøpt noen fattie enda salgsprisene hang skrikende mot meg med hele 40-70% avslag (tror jeg... husker ikke helt prosentavslagene om jeg skal være helt ærlig. Hvem går vel forøvrig å husker prosentavslagene på varer de ikke har kjøpt? Ikke meg.....). Men nå i ettertid (etter at jeg begynte på Årstad og satt i en sånn på biblioteket) angrer jeg på at jeg ikke gikk til innkjøp av den.

Ikke det at jeg angrer 100% for den er jo ikke akkurat liten, men det gjør ingenting! Glede av den kommer jeg helt sikkert til å ha uansett om jeg nå sover i den eller gjør lekser eller whatever...

haha, jeg er nok dessverre ikke mer kreativ enn at jeg bruker samme tittel som i natt (Vel, jeg la jo til "del 2", da). Men tilbake til poenget...

Jeg sitter nå på skolebiblioteket (godt nedsunket i en svær, rød sakkosekk som jeg godt kan få lov til å ta med meg hjem) og gjør oppgaver i bilelektro. Snart ferdig, så jeg tenkte å ta en pause nå i storefri mens nettet enda er åpent, slik at jeg har noe å gjøre etter lunsj også.

Tilbake til poenget nok en gang...!

I tidligere innlegg snakket jeg om terminkarakterene mine som skulle komme ut på skolearena i løpet av denne uken, noe de altså da nå har gjort. Jeg er meget fornøyd med karakterene mine(selv om jeg har en karakter som ikke er særlig bra karaktermessigsett, men som likevel er bra når du ser mine prestasjoner i faget...)

haha,  når mamma ser dette, blir hun helt sikkert oppgitt nok en gang. Det er ikke like bra som i fjor sommer, men det er pokker ikke langt ifra, altså! Fravær er vel to dager eller noe sånt, husker ikke helt i forbifarten. Den ene dagen har jeg egenmelding på, men den andre er det litt verre med. Selvsagt har jeg dokumentert ovenfor læreren at jeg forsov meg, men det hjelper ikke akkurat på fraværet mitt uansett.

Men nå må jeg slutte av før nettet stenger for meg og jeg kan si baibai til å få postet dette her...

Jeg hadde jo lenge prøvd å få utplassering på Audi, men jeg fikk følelsen av at de ikke ville snakke med meg, så jeg gav sånn halvveis opp. Men gitt hvem som skal på Audi i ukene 5,6,7 og 8? Det er meg, det! Gitt om jeg er glad, da!

Er veldig glad i lærerene mine akkurat nå, så at de skal få vafler på tirsdag gjør meg ingenting! Må bare huske på å lage vaflene... Neida, det skal nok gå bra. Får nok påminnelse av Jarle på et eller annet vis..
Egentlig hadde en i B-klassen allerede fått plass på Audi, men siden jeg er av noen få som har et eget loggføringssystem, klarte lærerene å pushe på slik at jeg fikk plassen i stedet for. Så på mandag i uke fem skal jeg troppe opp i arbeidstøy, vernesko og med hørselsvern! Ja, jeg må altså da gå til anskaffelse av hørselsvern... Det er forståelig, men likevel, akkurat det der tok meg litt på senga.

Men uansett har jeg en følelse av at februar blir en konge måned! Jeg blir atten, mamma blir førti, vi feirer begge dagene på min bursdag, og jeg jobber på Audi! Håper virkelig at jeg kan komme godt overens med mekanikerne der, og at jeg i så tilfelle kan komme tilbake som lærling! Men det er noe som tiden vil vise...

It's a long shot, men dette er altså da min (realistiske) drømmebil! I allefall som førstebil.

Endelig er rommet mitt så og si helt ryddig, noe jeg ikke har kunnet si på en ganske god stund. Vel, du har jo den perioden mellom jul og nyttår hvor jeg ikke var hjemme (om det teller). Selvsagt endret det seg så fort jeg kom hjem og gaver fløt over alt. Ikke bare det, men dagen etter at jeg kom hjem måtte jeg rasere "sofaen" min fordi en kollega av mamma og Bent skulle sove der.

Siden jeg da hadde tentamen fire dager etter nyttår, benyttet jeg meg av fordelen med å ha en ekstra dyne ved å kaste den på gulvet sammen med alle putene jeg har (utenom puta jeg sover på) og et teppe så jeg hadde noe å trekke over meg når gufsen på gulvet blei for kald. Der lå jeg da og skulle liksom lese til tentamen.... Jauda... Var veldig mye inne på It's Learning, da (unødvendig mye siden det da ikke er like mange oppdateringer ute og går der i gården som på Facebook, men jeg kunne i allefall si at jeg ikke var på face! *kremt*). Jeg lagde til og med ny spilleliste på Spotify (Click to open)

Siden dynen og putene lå så kurrant til på gulvet, hadde jeg ingen problemer med å slenge meg ned på gulvet foran PCen resten av tiden mens kleshaugen hopet seg opp i "sofaen" min. Men så begynte jeg å campe nede i kjelleren i stedet for (der befinner nemmelig husets definitivt deiligste sofa seg!) og endte opp med å sove der en natt óg. Men det er litt hysj hysj, for ellers er jeg vel redd for at jeg ikke får være der nede etter at mamma og Bent har lagt seg heretter...

hah... Så nettopp over siste innlegg for å se når det ble skrevet, og jeg måtte nesten fnyse litt over optimismen min angående det å være lettet over å ha en ekstra dag til å øve til tentamen på. Jeg åpnet jo ikke boken over hodet hele tirsdagen! Så jeg kom på tentamen uten å ha så mye som bladd kjapt gjennom boken en gang. Er det rart jeg er glad over å få en firer (I allefall når læreren sier at om en håpte på en femmer skal man være veldig fornøyd med en firer siden kriteriene var veldig høye)?

Terminkarakterene ble endelig satt fredagen, så nå går jeg rundt og verker etter å se hvilke karakterer jeg har fått. Jeg vet hva jeg har fått i Norsk, Samfunnsfag, Gym og Engelsk, men ikke Programfag. Så det kan bli spennendes. Jeg har hatt ganske varierende resultater gjennom hele høsterminen, så om jeg ligger på fire, blir jeg ikke skuffet for å si det sånn. Det er bare til å jobbe litt mer fremover mot sommeren.

Heldigvis og takk og pris har jeg ikke tentamen før på onsdag kl. 08:00, hvilket tilsier at jeg må sitte meg ned og øve skikkelig mens jeg enda har tid. Det som er ufattelig dumt, er at vi ikke får en forberedelsesdag! Det frister veldig å bare droppe skolen i morgen og øve hjemme eller på et bibliotek, men det har jeg ikke samvittighet til. Det er irriterendes akkurat det med samvittigheten min.. Det er ofte jeg har lyst til å bare holde meg hjemme eller bare stikke hjem midt i skoletiden, men av en eller annen grunn er det ikke som på grunnskolen hvor jeg bare sa at jeg var dårlig og holdt meg hjemme.  Jeg har ikke endret holdning så mye i løpet av disse to årene(eller de par månedene med sommerferie i forfjor siden det var da det begynte) at jeg har hatt få tanker om å skulke. Det eneste er at jeg ikke gjør det lenger.

På barneskolen var det ofte jeg sa at jeg hadde vondt i hodet eller ikke følte meg helt bra, og fikk dermed holde meg hjemme. På ungdomsskolen var det mer kvalme som var årsaken min. Jeg var også mer utspekulert på ungdomsskolen, for da ventet jeg til mamma hadde reist på jobb før jeg ringte til henne og sa at "du? eg føler meg ikkje heilt bra..." mens jeg snakket som om jeg skulle være ekstremt dårlig. Huff så synd det var på meg, skulkesyk og jævlig..

Men etter jeg begynte på videregående, har jeg ikke vært borte fra skolen mer enn høyst nødvendig, om det ikke har vært slik at vi ikke får fravær for det. Har gått på skolen syk og elendig, men så og si nektet å gå hjem. De eneste gangene jeg har gått hjem, er når jeg er på vei ned for telling. Det er da det er mest jævlig og lite koselig å sitte på skolebenken, mens når du har blitt vant til at du er syk, da går det så greit så!

Jeg tror grunnen til min tilbakeholdenhet overfor skulking kan skyldes i at jeg vil være sikker på at det ikke er fraværet som trekker meg ned når det gjelder å få seg jobb. At jeg har karakterer som ikke ligner grisen er ikke så veldig farlig.

Jeg har altså da falt tilbake sånn ca ti år denne jula/nyttår, ved at jeg har fått helt og totalt dilla på Pokémon! Jeg tuller ikke litt en gang! Amanda fikk et av de nye Pokémon-spillene til jul, og når jeg satt og kjedet meg en skakket stund fant jeg frem DS'n hennes og tenkte at jeg kunne nå spille litt etter gammelt. Det endte opp med at jeg ble hekta, og Amanda ble mer og mer irritert for hver gang jeg stakk av med DS'n hennes fordi den eneste responsen hun fikk var "ja, vent litt, då. Skal berre gjere nåke ferdig her først...". Aner ikke hvor mange ganger

jeg sa det i løpet av romjula..

Så det første jeg gjorde omtrent når jeg kom hjem, var å finne frem min gamle Nintendo Game Boy Color og det pokémon-spillet jeg fikk til bursdagen min for snart 11 år siden!
Og at det i det hele tatt fungerer fortsatt er nesten et mirakel!
Har forresten også begynt å se TV-serien. Selvsagt den gode gamle!

Så til jul og nyttår...

Jula ble feira hos pappa, og det var kjempekoselig! I romjula var jeg hos Malin, hvor vi dro på kino med Stefan og Kristoffer (lillebroren til Malin og fetteren deres) og så Tron: Legacy. En veldig bra film! Må sees igjen! Og musikken i filmen var jo bare helt genial! Elsket den!

Nyttår ble tilbrakt hos mamma, sammen med Oddgeir og noen kollegaer av mamma og Bent.

Dette er tradisjon: Julebukk! Hverken jeg eller mamma er for store til det, og i år klarte vi å dra Oddgeir med på det også! Det var utrolig koselig!

Men siden det altså da er skole i morgen, må jeg nok kutte av her og legge meg...

Nei, det vet jeg faktisk ikke. meen, når jeg tenker meg om, så er jeg egentlig ganske dum... For det er et par ting som har surret rundt i hodet mitt som jeg har tenkt at jeg må anskaffe meg. Tanken om at jeg kan ønske meg det, har aldri falt helt inn før nå i gårkveld, faktisk...

Her kommer da tingene, men ikke i prioritert rekkefølge:

1. Maybelline New York The Colossal Volume Express Black(helt svart skrift på beholderen)
Fordi jeg har klart å miste den jeg hadde, og jeg elsker denne!


2. Svart lue som jeg kan trekke godt nedover øra.
Jeg har hatt planer om å anskaffe meg en lignende lue i lengre tid, men når jeg hadde sjansen til å kjøpe en, tenkte jeg at det var såpass varmt i været at det ikke var nødvendig. Gitt hvem som fryser både øra og trynet av seg om morgenene, da!


3. Ny lommebok, helst med planlegger slik at jeg slipper å gruble og leite over alt etter hva jeg skal gjøre.
Denne investeringen har jeg altså da tenkt på helt siden den lommeboken jeg kjøpte i fjor raknet i sømmen (noe som skjedde relativt fort...)


Ikke nødvendigvis akkurat den typen lommebok, fant bare ikke noen bedre illustrasjon...

Så der har du et lite utvalg av hva jeg kunne tenkt meg, men som jeg ikke tenkte så langt som at jeg kunne ønske meg til jul.

Jeg er forresten straks ferdig med julegaveinnkjøp, noe som er særdeles herlig! Det er morsomt å pønske ut hva jeg skal gi til folk, men det er nesten bedre når en er ferdig med innkjøpet...

Men da er jeg hoppet til køys. Jeg har litt prosjekt å jobbe med før jeg tenkte å ta helt og holdent kveld. Spørs hvor mye jeg gidder å skrive. Egentlig er jo fristen til i morgen, men den har blitt utsatt til søndag, noe som ikke gjør meg noe som helst!

Edit:
Endret layouten til layouten jeg hadde i fjor rundt disse tider. Er ikke sikker på om jeg orker å lage noe nytt til i år. Er ikke innpå her så ofte lenger, så jeg anser det ikke som helt 100%  nødvendig om du skjønner hva jeg mener..

Det er egentlig en dårlig kombinasjon. Ikke at det er 1. desember, men julegaver og prosjekt.

Jeg har et prosjekt i elektro som skal være inne til fredag, og jeg har nesten ikke begynt... Egentlig skulle jeg bruke dagen i dag på å jobbe med det, men det ble jo ikke helt slik. Første som skjedde etter at jeg gikk av bussen på terminalen, var at jeg traff på Tommy. Så gikk det en time hvor jeg var med han, før jeg fikk tatt turen innom biblioteket. Men der var det nesten overfylt med folk som pustet verre enn en hval, og ikke kunne jeg sitte i nærheten av et strømuttak, så det ga jeg fort opp. Så da endte jeg opp med å gå på julegaveshopping! Det har altså da resultert i at jeg nå er nesten helt ferdig med julegaveinnkjøp for i år! Det er jeg faktisk litt stolt over, med tanke på hvor tidlig det er.

Jeg kjøpte forresten en liten juleinnvestering til heimen:

Den skal tennes hver dag frem til julaften ved middagen!

Og jeg sitter og leiter etter julesanger å  laste ned. Jeg har funnet ut at da er Spotify ganske genialt å bruke! Sitter og hører "all I Want for Christmas (Is my two front teeth)" og smiler fra øre til øre. Eneste som mangler nå stort sett er vel Dizzie Tunes' "glade jul" så er playlisten i boks!

Helgen ble tilbrakt hos pappa siden mamma og Bent har vært i Tyskland med jobben, så når de da kom og hentet oss igjen, brukte vi mer eller mindre hele turen hjem til å synge julesanger. Og siden det er første søndag i advent i dag, så anså jeg det ikke som ille selv om det ikke er desember ennå.

Da vi kom hjem, tente vi det første lyset i advent. Jeg tok bilde av det, men jeg har ikke kameraet i nærheten, så jeg får ikke lastet det over nå. Det får heller vente til i morgen, for nå er det på tide å  legge seg. Det er tidlig opp i morgen, selv om vi har fri de to første timene. Jeg kommer til å sitte på skolen uansett, fordi da er det større sjanse for at jeg får gjort noe enn om jeg er hjemme. Da går brått hele tiden på å ligge i sengen uten å så mye som å løfte på en finger.

I ukene 43-45 var jeg utplassert på Mobile Bergen. Dette skulle vi da skrive en rapport om, som skal leveres senest i morgen kveld. Jeg var av de heller smarte som skrev rapporten underveis, og som nå er ferdig med den. Innlevert og allting. Alt er på den grønne gren. Men så har vi da noen i klassen som faktisk ikke har begynt på rapporten ennå, og som ikke gidder å begynne nå heller for den saks skyld, når vi nå har fått norsk timen til å skrive den på.

Det er egentlig sånne ting som irriterer meg litt. Nei, skal jeg være helt ærlig, så bryr jeg meg ikke sånn videre, jeg syns bare det er litt dumt. Mesteparten av de som er i klassen her, gidder nesten ikke gjøre noe. De bare sitter på data og gjør andre ting (ironisk nok sitter jeg også på dataen og gjør andre ting, men jeg har ingenting annet å gjøre i øyeblikket), mens det finnes personer der ute som mye heller ville hatt plassen og faktisk gjort noe i timene.
Det er også noen elever som stiller opp skjeldnere og skjeldnere ettersom skoleåret lir på, og det syns jeg er fantasktisk dumt av dem. For det første detter de av lasset, og for det andre ødelegger de for seg selv. De mister det eventuelle stipendet de har, de må gå året om igjen, og de mister sjansen for å få lærlingkontrakt når den tid kommer.

Jeg har egentlig ingenting med hva de enkeltpersonene finner ut at de skal og skal ikke gjøre, men det irriterer meg at de kaster bort den sjansen de har til å få en tilnærmet skikkelig utdannelse. Men som sagt, det er ikke mitt problem. Det er jo egentlig til fordel for oss som faktisk stiller opp og gjør en innsats, fordi da vil læreren merke oss, og vi får om mulig enda bedre tilbakemeldinger enn om samtlige hadde stilt opp og gjort som de fikk beskjed om.

Men jeg skal ikke irritere meg mer over det for nå. Må heller tenke på prøven vi skal ha om et par timer. Det er ikke store prøven, men jeg fikk ikke tid til å lese på den i går fordi Adrian hadde bursdag som jeg nevnte i går.

Vi snakkes!

Her forrige uke tenkte jeg at jeg måtte se å få ryddet rommet mitt skikkelig. Jeg begynte med friskt mot. Det første som skulle bort var alle de bøkene jeg ikke hadde plass til. Det skulle inn i bunnen av klesskapet mitt. Jeg tømte absolutt alt av hyller som inneholdt bøker, slengte bort til skapet de jeg aldri kommer til å lese og de jeg har lest som jeg tviler på at blir lest igjen, mens alle bøkene jeg hadde lest og var usikker på, ble lagt på det lille bordet mitt. Selvsagt måtte det stå foran døra, slik at jeg ikke kom meg ut med mindre jeg flyttet på bordet, noe som var i nærheten av å være en risikosport med alle bøkene svaiende oppå.

Det er flere bøker der enn hva det ser ut som... bøkene på gulvet er bøker jeg ikke har lest, men som jeg har planer om når jeg får tid og har lyst.

Er det rart mamma sa til Bent at det var bare å glemme at jeg kom ned til middag fordi jeg ikke kom meg hverken ut eller inn? Men det er jo verst før det blir bedre (en liten tvist av et ordtak)-

Bøkene som står(det er tre rader der) er de jeg ikke kommer til å lese, så det er bare til å rope om du vil ha bøker, så kan jeg ramse opp en hel masse titler...

Dette er altså da det ferdig bortryddede resultatet når det kommer til bøkene.
For jeg kom egentlig ikke så veldig mye lenger enn til å rydde opp i bøkene. Resten (utenom boss og klær) ble bare flyttet på slik at rommet så mer ryddig ut.. Men det er jo typisk meg... Tar det aller verste, og resten bare bytter vi litt plass på så går det så bra, så!

Men jeg sverger på at jeg skal rydde rommet skikkelig før jul! For jeg vet at det blir rotete så fort jeg får alle julegavene inn her, så da må det nesten være ryddig, slik at det ikke blir dobbelt opp med ting å rydde...

Da var det på tide å pakke sammen ting og legge seg. Selv om jeg ikke begynner før kvart på elleve i morgen, hadde jeg tenkt å stikke på skolen til vanlig tid, slik at jeg ikke sumler alt bort på dill og heller få gjort noe... Det er i allefall lov til å håpe!

Sitter forresten og hører på julesanger nå. Det er tross alt bare én måned til julaften nå, så det gjør liksom ikke så mye om en begynner i det små nå. Har et album som er blitt standard å høre på: LeAnn Rimes - What A Wonderful World (hvilket er det albumet jeg hører på nå). Anbefaler å i det minste høre gjennom albumet!

Vi snakkes!

Da det har gått et par uker siden siste innlegg, kan jeg meddele med én gang, at det har ikke skjedd mye! Utplasseringen har vært både gøy og kjedelig. Rettere sag: som forventet.

Har gått mye i dekkskift, men andre ting også. Når jeg har kommet hjem, har jeg ikke orket mye skal jeg si deg! Har nesten ikke vært på data i det store og det hele. Er vel egentlig kun for musikkens skyld at jeg har hatt dataen på i det store og det hele.

Men det har egentlig vært verdt det, for jeg har storkost meg! Det å slappe av på sofaen etter å ha kommet hjem skitten og fæl, er noe av det bedre jeg har vært ute for på lenge. I de ukene som dette har pågått, har det vært svært få elever i klassen vår. Tror de fleste har vært utslitt og dermed brukt torsdagen til å sove.

Tenkte jeg skulle se noen episoder av Nikita og The Vampire Diaries før jeg legger meg til å lese. Kan ikke bli så veldig sein i seng, for jeg skal faktisk på jobb i morgen. Begynner med varetelling på delelageret. Skal fortsette neste helg også. Jeg priser meg lykkelig for at mandag er fridag fra skolen!

Tiden går fort, er ingen tvil om det.. Malin var her fra fredag til lørdag, noe som var veldig koselig etter gammelt. Vi så mange videoer(gamle som nye) på YouTube som vi lo av, og et par filmer.
Begge var egentlig ganske så trøtte, for Malin hadde ikke sovet så veldig mye de par siste dagene og jeg hadde vært på jobb, så når vi da sa god natt i halv tre-tiden tok det ikke lang tid før vi sovnet. Det er sjeldent at vi sovner etter første "god natt", for som regel har det gått et par sekunder før vi har begynt å snakke igjen. Dette har da gjentatt seg et par-tre ganger før vi finner ut at nå må vi virkelig legge oss til å sove!

I går var det altså da tolv år siden Thea gikk bort, og vi var ute og satte ned lys.
Et litt dårlig bilde, men dette er graven ganske rett etter at gravsteinen var på plass.

Etter besøket ute på graven var jeg ganske snopesyk, så da vi rakk butikken før den stengte, var jeg ganske glad. Snappet med meg tre-fire ting og fant ut at jeg skulle kose meg når jeg kom hjem.
Jeg hadde blant annet kjøpt marshmallows, so jeg tente lys og fant noe jeg kunne spidde marshmallowsene på og så varmet/svidde jeg de. I løpet av kvelden/natten klarte jeg faktisk å konsumere mer eller mindre hele posen(med litt hjelp fra Amanda, hun fikk et par never med marshmallows hun óg).

I dag vet jeg ikke helt hva jeg skal ta meg til, om jeg skal ta meg en tur ut(selv om det frister lite med tanke på hvor kaldt og surt det er for øyeblikket) eller om jeg skal sitte og se på film eller lese. Vi finner ut av det!

En ting som jeg har tenkt en del på som har irritert meg litt, er bloggere som er opptatt av hvor mange lesere og sidevisninger de har per dag, og hva de skal skrive om som tilfredsstiller disse leserene. Før blogging ble über populært, var det ikke antall lesere som avgjorde om folk skulle fortsette å blogge eller ikke.

Blogging er hovedsakelig en offentlig dagbok, hvor skribenten skriver om det som måtte passe han/henne. Noe jeg ser igjen på omtrent alle blogger jeg titter innom, er forskjellige avstemninger om hva leserene vil lese mer om på bloggen. Så i utgangspunktet er det ikke noen dagbok lenger, for skribenten må begynne å plukke ut hva han/hun skal skrive. Det er bare feil, syns jeg. Selv har jeg ikke så veldig mange lesere, men jeg legger egentlig en lang kabel i det, for det som betyr noe for meg, er at jeg kan ha et sted å skrive om ting som har skjedd.

Jeg kunne aldri tenkt meg å være en av toppbloggerene. Det må være et slit å ha så høye forventninger til hva en skal skrive og hvor ofte. For meg kan det gå uker mellom hvert innlegg uten at jeg egentlig bryr meg så veldig mye, for om det ikke skjer noe en periode, må jeg ikke sitte å skrive dagstøtt om luftsuppe og ventepudding slik som toppbloggerene gjør. Så sånn sett syns jeg faktisk synd på de som er på topplisten. De har folk som forventer å få daglige oppdateringer om ting, de må filtrere hva de kan skrive eller ikke fordi leserene er ikke interesserte i å lese annet enn det som forventes fordi det har blitt valgt av dem at de vil lese mindre om den typen ting og mer om noe annet.

Go freedom!

Hva syns du? Er du enig eller uenig?

Da er første dagen av ferien over, og jeg har bare daffet! Sov til tolv og har bare lekt sofagris siden. Og det er deilig! Men jeg må innrømme at jeg har gått rundt (rettelse: sittet i sofaen) og følt at jeg burde gjøre noe, men jeg har rett og slett hverken orket eller hatt lyst. Var på butikken og kjøote inn mat for mamma, men ellers har jeg holdt meg innendørs. I morgen satser jeg på å være litt mer produktiv, som for eksempel å rydde rommet mitt. Ikke at det skal så veldig mye til før det er ryddet. Er bare klær som ligger over alt uansett. Og nei, jeg legger ikke ut bilder, for det ser ut som et bomba horehus. Og det er som sagt bare klær...

Var på jobb i går, og må innrømme at det var rart. Ikke fordi det var søndag, men fordi det var bare sjefen og meg der ute. Jeg skulle gjøre ferdig en ordre med Saab-deler som skal sendes til Scanauto. Ble ferdig etter litt om og men og en ødelagt genser, så var det til å sitte og vente og vente på buss. Så når jeg kom hjem, var det nesten bare til å snu i døra, for mamma og Bent hadde funnet ut at vi skulle ta bussen til terminalen og så spise på macen, for så å gå hjem. Det gikk på et vis. Hadde vondt i kneet når jeg var ferdig, men det var verdt det. Hadde det ganske morsomt på vei hjem, for vi kastet bær og små kongler etter hverandre og når vi (rettelse: jeg) ble stående å se etter en eldre Chevrolet Camaro SS.

Nå er det ikke lenge før jeg legger meg heller. Mamma og Bent har akkurat lagt seg. Jeg skal bare vente til jeg får "høstet" plantene til mamma på FarmVille på face før jeg skal legge meg óg. Jeg var fan av FarmVille tidligere, men jeg syns det ble for kjedelig etter en stund. Og jeg tenker meg det at jeg kommer ikke til å begynne igjen med det første nå etter å måtte sitte og vente på at jeg kan bli ferdig med mammas... Bare 2 prosent igjen nå... Er jo en evighet!

Ja, så var det det med null lærer, da. Selvsagt er det han som jeg har skrevet om tidligere som er borte... Nå som jeg trengte en oppmuntring for ikke å gå helt i grus. Neida, det er ikke så ille nå i dag, men gubban for en uke det har vært! Alt har bare vært nedtur, jeg er sliten og humøret har vært lavt. Alt har vært et ork og ting har bare hopet seg opp. Jeg hadde håpt å få en eller annen ventilering, men so far no good.

Heldigvis er det ferie snart, og den skal nytes til fulle! Jeg hadde nesten ikke lyst til å si på jobben i går at ferien begynner, men jeg endte opp med å si det likevel. Delvis fordi han jeg jobbet med sa det, og dels fordi jeg fant ut at det var ikke så farlig å si det til han som om jeg skulle ha sagt det til sjefen. Men jeg har planer om å jobbe neste torsdag, da. Det hadde jeg planer om fra starten av. Men det kan hende jeg kommer en eller annen dag om jeg ikke har noe å gjøre på. Vi får se det an. Først og fremst skal jeg lade batterier!
Og så må jeg få sett om jeg kan få installert MSN på Aceren min igjen. Jeg prøvde betaversjonen av 2011-versjonen, men det var bare crap. Men det som var toppen av kukaka, var når jeg ikke fikk gå tilbake til en eldre versjon fordi jeg "allerede hadde en nyere versjon" (som jeg nettopp hadde avinstallert...). Så det var jo kjæmpee kjækt!

Så hva skal du gjøre i ferien? Skal du slappe av, eller har du masse du skal gjøre?